Hvis du sier du ikke lyver – så er det løgn!

 In Ukategorisert

Er du en av dem som sier du ikke lyver? I så fall er det med stor sannsynlighet en løgn. Studier innen atferdsøkonomi viser at det er mer normalt enn vi like å innrømme.
Når du betaler noen for en tjeneste – enten det er en lege, mekaniker, eller din økonomiske rådgiver – må vi kunne forvente at vi kan stole på dem.

På tross av dette ser vi stadig at vanlige mennesker, ledere, selgere, bankansatte og konsulenter opptrer uærlig og lyver. Du husker hvordan president  Clinton løy under ed om sin utroskap? Eller har du lest hvordan lederne i Enron systematisk jukset og løy før de ble avslørt (Se Mestringskoden Johansen/Hegnar 2015). Eller juksingen i VW?
Hvorfor mister vanlige mennesker og ansatte i prominente bedrifter så lett sitt moralske kompass? Hvordan kan vi forhindre slike katastrofer som Lehman Brothers, Enron, VW og et utall andre, som nå også avdekkes i Norge, skjer igjen?
De fleste er lært opp til å tro at mennesker er rasjonelle og at rasjonalitet og moral følger en normalfordelingskurve der noen er mer moralske og bedre enn andre på denne kurven. Denne antagelsen bidrar i seg selv til å forsterke problemet. Vi tror ofte at ledere i prominente stillinger er smartere, har større selvkontroll, mer moralske og mer ærlige enn folk flest og at spesielt kirkens menn (de fleste er menn) er moralens yppersteprester. Avsløringer de senere år tyder på at kirkens menn heller ikke er så mye bedre, og at dobbeltmoralen florerer også der.
Atferdsøkonomien lærer oss at vi er mennesker og at alle mennesker har sterke begrensninger og at vi alle, avhengig av den kontekst vi er endel av, kan utvise grader av irrasjonell og ufornuftige atferd slik vi har erfart i VW. Vi har alle en kapasitet til å lyve, til selvbedrag, rettferdiggjøre oss selv, sjalusi, lettsindighet, svik og mye annet. Vi har alle en Per Gynt i oss! Tenk på hvordan mange oppfører seg i en skilsmisse eller i arveoppgjør? Eller i en konflikt på jobben?
Studier viser at hele 70 % er villig til å jukse litt, men at svært få vil jukse mye. Problemet er at hvis du tar det første lille skritt, slik man gjorde i Enron og VW,  så vil du lettere rettferdiggjøre det neste lille skritt, og slik kan de fleste ubevisst fanges i et selvbedrag du ikke ser slik du ser i korrupsjonssaker som du ubevisst rettferdiggjør. Dette kalles innen atferdsøkonomi for juksefaktor («fudge factor» ) og bekreftelseskortslutning (“confirmation bias”).
En hovedårsak til at vi lyver og bekrefter oss selv er at hjernen søker behag og komfort. Det kan ofte oppleves veldig ubehagelig og skape stress å forholde seg til fakta og sannheten – spesielt når det gjelder oss selv. For autopiloten i hjernen er det ubevisst mye mer behagelig å stille seg i den venstre køen, som bildet over viser – og den vil rettferdiggjøre dette (“confirmation bias”)
Faktum er at juks og uærlighet ikke er forbeholdt  uærlige mennesker med dårlig moral, men noe alle mennesker kan fristes til og slik atferd ikke kan forståes uavhengig av den kontekst og de betingelser vi er endel av.
løsningen er å begrense vår valgfrihet
Menneskers atferd “dyttes” (“nudge”) av den kontekst vi er endel av i hverdagen og derfor er første skritt i endringsprosesser å bli bevisst hvordan dagens kontekst “dytter” atferd i uønsket retning. Eksempel på kontekst som “dytter” prestasjoner negativt, og som for de fleste er overraskende, er ros og feiring . Se min blogg under;
https://jonivarsfunderinger.wordpress.com/2016/05/16/a-feire-fremgang-gir-tilbakegang/
Paradokset er at en smartere kontekst, er en kontekst som begrenser vår handlingsfrihet. Røykeloven eller trafikkregler er et eksempel dette. For mange virker det helt selvmotsigende at der er smart å begrense vår handlefrihet, men nettopp her ligger hemmeligheten.

”Mennesker er ikke gode eller dårlige men gode eller dårlige i fht til kontekst og definerte roller”.  Når vi definerer rollen for ledere og medarbeidere og derved den spesifikke og observerbare regler for forventet atferd i fht beste praksis i en rolle, begrenses valgfriheten, og paradoksalt nok blir det enklere for selvkontrollen. Røykeloven har på denne måten gjort det lettere å slutte å røyke.
For mer om hvorfor vi gjennom å begrense valgfriheten øker den, les min blogg her;
Hvis du bevisst begrenser din valgfrihet – så øker den???
Spørsmålet er derfor ikke hvorfor mennesker lyver, men hvilken kontekst (les; dyttere) er det som gjør det akseptert og mer fristende å lyve enn å snakke sant?
Som vanlig tilbyr jeg min nye bok Mestringskoden (Hegnar/Joghansen 2015) til hele 50 % rabatt til de som tar kontakt og vil lære mer.
Send mail til; jon.ivar.johansen@gmail.com
….eller tlf 92839173

Mestringskoden

Recent Posts

Leave a Comment

Ta kontakt

Vi er ikke tilgjengelig akkurat nå. Men send oss gjerne en epost, så tar vi kontakt med deg så raskt som mulig.

Not readable? Change text.

Start typing and press Enter to search