Atferdsøkonomi

Smart kontekst skaper smarte mennesker

Har du tenkt på hva økonomi egentlig handler om?

Det handler om å utnytte de knappe ressurser i samfunnet mest mulig effektivt. Økonomi er derfor en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker fatter beslutninger om produktivitet, verdiskapning og forbruk.

I den tradisjonelle økonomi, ofte kalt neonklassisk økonomi, utgikk man fra at mennesker først og fremst besluttet og handlet ut fra en rasjonell egeninteresse. Den utgår ifra at hvis vi er nok informert så vil vi handle rasjonelt. Vi vil prioritere, velge, sette mål, planlegge og gjennomføre.

Velkommen til oss som jobber med utgangspunkt i hvordan mennesker er i den virkelige verden. Velkommen til en introdusjon til atferdsøkonomi.

Men er mennesker egentlig så rasjonelle?

De fleste av oss tror at vi er rasjonelle og fornuftige, dermed at vi handler ut fra en rasjonell innsikt og egeninteresse. Vi går ut ifra at hvis vi har fakta, informasjon og innsikt så vil vi handle rasjonelt og fornuftig. Vi vil da bruke denne innsikten til å prioritere, sette mål, planlegge og gjennomføre det vi planlegger.

Det kjente Marshmallow-studiet (W. Mischel) avslørte for første gang det hjerneforskning i dag bekrefter. De fleste ikke er så rasjonelle som vi liker å tro, tvert imot og i likhet med andre dyr, så lar vi oss friste av den umiddelbare belønning hele tiden.

(For mer informasjon se Mestringskoden Hegnar Forlag/Johansen s. 67- 69)

Hva er så atferdsøkonomi?

Atferdsøkonomi kalles den «nye» økonomien og gir oss innsikt i rasjonalitetens og selvkontrollens begrensninger, men forklarer også hvilke effektive løsninger som finnes. Atferdsøkonomer kan dokumentere løsninger og handler ut fra at mennesker i den virkelige verden styres av irrasjonalitet, kortsiktighet, impulser, grådighet, løgn, misunnelse, statusjakt, trygghet, frykt for å tape ansikt og ikke minst av umiddelbare belønninger.

Dette «irrasjonelle» styringssystemet kalles ofte System 1 og det rasjonelle for System 2.

(For mer om System 1 og System 2 se Mestringskoden s 35 – 52)

Hvordan lykkes med atferdsendringer?

Tradisjonell tilnærming for å påvirke atferd er å informere og øke menneskers innsikt slik at de handler ut fra rasjonell egeninteresse. Atferdsøkonomer vet på den annen side at mennesker i mye større grad enn vi liker å tro styres av umiddelbar belønning og ikke fremtidige belønninger selv om det er rasjonelt.

Løsningen for å påvirke og endre atferd i ønsket retning er atferdsdesign. Vi bruker vår innsikt om menneskets forutsigbare irrasjonalitet til å endre kontekst og derved situasjonen rundt mennesket. Kontekst (fra latin: contextus, «sammenveving») er begrepet for omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand.

Atferdsøkonomi er atferdsdesign. Det betyr å påvirker medarbeideres atferd gjennom å bevisst design av den sosiale kontekst, systemer, regler og teknologi. Gjennom bevisst design av konteksten «dyttes» medarbeideres atferd ut av komfortsonen og til å gjennomføre beste praksis.

For mer om «dyttere» og mange eksempler se Mestringskoden s 83- 99

Tenk på røykeloven

Regelen om å måtte gå ut for å røyke påvirker den umiddelbare konsekvens (les; belønning) og påvirker derved atferd umiddelbart.

Det betyr at vi påvirker atferd gjennom bevisst design av den sosiale kontekst, systemer, regler, teknologi og annet som påvirker handlingens konsekvens i hverdagen – ikke i fremtiden. Gjennom bevisst design av konteksten dyttes vi ut av komfortsonen og til å gjennomføre den atferd vi ønsker å endre.

Kan vi akselerere læreprosesser?

Gjennom å lære de viktigste atferdsøkonomiske prinsippene kan vi bevisst «designe» en smartere kontekst og akselerere lærings- og endringsprosesser på de fleste arenaer slik som helse med blant annet røykeloven og ikke minst for ledere og medarbeidere.

Vi kaller dette: Smart kontekst utvikler smarte mennesker

De viktigste prinsippene er:

  • Atferd styres i mye større grad enn vi er klar over av System 1 (autopiloten) og dens ubevisste og automatiserte vaner.
  • System 1 søker umiddelbare belønninger slik som komfort og trygghet som den får gjennom vaner.
  • System 1 hater endringer av vaner.
  • System 1 tilpasser seg ubevisst den sosiale kontekst vi er en del av i hverdagen der vår atferd har umiddelbare konsekvenser (les; belønninger).
  • Å påvirke og endre menneskers atferd handler først og fremst om å bruke system 2 (selvkontroll og rasjonalitet) til å utvikle en smartere kontekst som underbygger de mål vi setter oss.
  • Å innarbeide nye vaner krever tusenvis av timer med repetisjon til ny atferd er automatisert som nye vaner.
  • Automatisering er kun mulig i den daglige kontekst der våre handlinger har en umiddelbar konsekvens.

Forutsetning for læring?

Forutsetningen for endring av innarbeidet atferd eller endringsprosesser av handler først og fremst om å gi ledere en grunnleggende innsikt i;

  • vårt grunnleggende og ofte ubevisste syn på eget talent og evne til å lære
  • grunnleggende prinsipper for endring og utvikling av nye vaner
  • hvordan System 1(Autopiloten) og System 2 (Selvkontrollen) fungerer
  • hvordan belønnings og dopaminsystemet fungerer
  • hvorfor bruk av «dyttere» er så viktig og hvilke vi kan bruke
  • hvordan vi gjennom bevisst designe en smartere kontekst kan påvirke og
  • endre atferd fordi ny atferd har en umiddelbar konsekvens
  • hvorfor ledere er «atferdsignere»

Det handler om å gjøre hverdagen til en effektiv læringsarena der læring er å lære seg å mestre nye og krevende kontekst.

Testing, testing og testing

Et av de viktigste prinsippene i atferdsøkonomi er å ha en vitenskapelig tilnærming, hvilket innebærer å teste det vi har ønske om å oppnå. Det betyr at vi ikke iverksetter ledertrening eller endringsprosesser før vi har testet. Vi må vite at veien til målet fungerer i praksis.

Det betyr at stiller noen grunnleggende spørsmål;

  • Hva er det vi ønsker å forandre og hva er hypotesen.
  • Definere en pilotgruppe for å teste hypotesen i det virkelige liv.
  • Definere kontrollgruppen.
  • Beslutter hvordan vi skal måle, teste og bevise effekten i pilotgruppe ift. kontrollgruppen.
  • Skalere prosessen hvis bevisene er entydige eller fortsette å teste.

 

Det viktigste beviset er å kunne dokumentere både en beviselig endring til ønsket atferd og at konsekvensen er en forbedring av resultater på en definert økonomisk og målbar KPI (Key Performance Indeks).

Ta kontakt

Vi er ikke tilgjengelig akkurat nå. Men send oss gjerne en epost, så tar vi kontakt med deg så raskt som mulig.

Not readable? Change text.

Start typing and press Enter to search